mandag 31. oktober 2011

Ugler i mosen

Det danske uttrykket "Ugler i mosen" - eller "Something is rotten in the state of Denmark" som Marcellus seier til Horatio - tyder at der er indikasjonar på at noko ikkje er slik det skal være. Det står for ein mistanke om at noko er gale. At skjulte fårar trugar i nærleiken. Uttrykket er enkelt å forstå sjølv om ein må vri det litt for at det skal passe med originalen.

Først av alt må ein skjøne at det danske "mose" er ei myr eller eit myrområde. Det er altså noko som lurer i myra. Men ugler var opphavleg ulvar, det var ulvar som lurte i myra. Ulver i mosen. Der er vel knapt ein einaste ulv igjen i vill tilstand på den danske hede, men slik var det nå eingong. Ei liknande vriding frå ulv til ugle, har ein sannsynlegvis i ordet "uglesett" som ein gong har vore "ulvesett". (å ha blitt sett på med ulvens vonde auga) Ulven har nok aldri vore den store kjæledeggen i nordisk fauna. Her er eit døme på bruken.

Forvansking av ord og uttrykk som vandrar over landegrensene, ei slags "lost in translation", har sitt eige uttrykk. Ein kallar det "falsk etymologi" eller "folkeetymologi". Eg kjem sikkert attende med fleire slike døme seinare.

søndag 30. oktober 2011

Å stiltre seg

Verbet å stiltre kjem opphavleg av å gå med stive bein, som når ein går på stylter. Spesielt lydlaust er det kanskje ikkje. I våre dagar har det fått tydinga å gå stille, sjølv om ordet er lite brukt.

Romjulsdrøm av Alf Prøysen er einaste staden eg veit om at "stiltre seg" fins i litteraturen. (...før dom fekk stiltre seg på tå i gangen...) Er det nokon som veit om ordet fins i andre bøker eller tekstar?

Å gå på tå, å smyge seg fram, å lista seg bortover, å lura seg innpå, å gå på gummisålar... Gode synonym - men det er rart at ein ikkje har eit enkelt verb på norsk for det å forflytta seg lydlaust. Merkeleg at ein må bruka omskrivingar eller omgrep. Stiltre er eit slikt enkelt verb, som burde vore meir brukt. Heime var stiltre eit vanleg ord då eg var liten. "Vi måtte stiltre oss, for dei vaksne skulle sove middag."

lørdag 29. oktober 2011

Non - den niande timen

Ordet non kjem frå det norrøne nón og frå det latinske nona. Det har altså med talet ni å gjere. Nokre stader i landet er det i 15-tida, andre stader i 16-tida på ettermiddagen. Men korleis kan dette bli den niande timen? (Nona hora = niande timen [latin]) Ein må sjå det i høve til soloppgang. I dei gamle bondebygdene var det tidleg opp og seint i seng som var god latin. Skulle ein nå å nytte doggen i graset, for då var det lettast å få ljåen til å bite, måtte ein ikkje vera oppe seinare enn sola. Helst før ho hadde tørka opp teigen. Rekna frå klokka 06.00 vart derfor den niande timen kl. 15.00. Som er det tidspunktet ein sette seg ved bordet og åt nons. (nonsmat)

Det fjellet eller fjellformasjonen sola stod over ved nonstid, vart ofte kalla nonshøgda, nonsfjellet eller nonsskar. I det klokkelause samfunnet fekk ein lite på sola, som kanskje var noko oftare å sjå dengong.

Det norske non kjem difor ikkje av det engelske "noon" eller "afternoon", men det er rettare å seie at desse to engelske orda også kjem frå det latinske Nona (hora). Sjølv om noon på engelsk har blitt ordet for midt på dagen, altså klokka 12. For det skal ikkje vera lett å forstå slikt.

Non (nonstid) er namnet på tida. Nons (nonsmat) er namnet på måltidet.

torsdag 27. oktober 2011

Skykkje-skukk

Språket, og ikkje minst dialektane våre er fulle av fantastiske ord. Det er auga som les eller øyra som høyrer som set største avgrensinga i opplevelse. Dagens ord er eit slikt fantastisk ord. Det er dialekt, eg er faktisk usikker på stavemåten - og eg er usikker på kor mange dialektar som har dette rare ordet

Fyrst må vi dele det opp litt. Ei skykkje er eit uthus på ein gard, i min dialekt står det helst for vedhuset. Skal du halde deg god og varm gjennom vinteren bør du ha skykkja full av tørr ved seinhaustes. Vedhuset var ofte temmeleg primitivt konstruert. Det måtte vera vegger, golv og tak, men stort meir enn det var det ikkje. Taket kvilte på bjelkar, der tverrbjelken i kvar sperr vart kalla skukk. Ofte laga av heile trestammer, lik telefonstolpar. Å klatra i og å sitja og fundera på livet oppå ein slik skykkjeskukk var artig for ein gutunge. Ofte kunne ein katt finne på å gjere deg selskap, og det var passe høgt ned så det kjendest både litt skummelt og ganske trygt samstundes. Skykkjeskukken er eit ord det mest ikkje er råd å spore på internett. Så eg høyrer kanskje til siste generasjonen som har sete på ein slik?

Radøy i Hordaland ser det ut til å stå for heile andre etasjen i skykkja, noko som kan tyde på at det var vanleg med golv oppå sperrene der i eldre tid. Og på Fykse i Fyksesund (ikkje langt frå Øystese i Hardangerfjorden) har dei eit forsamlingslokale kalla Skykkjeskukken.

Eg ber lesaren legge trykket på "s" i skukk for å få rette lyden. Om ein slurvar her, kan ordet lett få feil assosiasjonar.

Kjetta

Idag eit enkelt og liketil ord, som framleis finst i dialektane. Sidan det ser ut til at bruken går noko tilbake, vel eg å ha det med her. Ei kjette er ein heilt vanleg hokatt.

Mest kjend er kanskje "Kjetta på Dovre" og "Kjetta som var så fæl til å ete" frå folkeeventyra. Orda kåt, kjælen og kjæte har kanskje noko med katten eller kjetta sin måte å vera på å gjere? Om ikkje heile tida, så ifall høvet byr seg.

Dagens kuriosa er kor lite som skal til med eit ord, før det får ei heilt anna tyding. Seier vi kjetter eller kjetting har vi straks med heilt andre saksområde å gjere.

tirsdag 25. oktober 2011

Kyta - lite ord med to meiningar

"Dei vil alltid klaga og kyta..." står det i den gamle visa. Orda er Ivar Aasen sine, og diktet er frå 1855. Å lesa eit dikt av Ivar Aasen kjennest på mange måtar som å lese ord som er hogge inn i stein. Dei har ein eigen klang, dei handlar ofte om gamle sanningar - og på same måten som "dei gamle fjell i syningom" så får ein kjensla av at dei vil vera der så lenge menneskeslekta fins. Men det var dette ordet kyta då. Eg har alltid trudd at det handla om eit negativt uttrykk, at klaga og kyta var ord som stod for det same. Det var før eg møtte synet på at kyte også kan bety å skryta, omtala i rosande ordelag. Rart at eit lite puslete ord kan ha to så motsette tydingar.

Logikken i verset tilseier likevel at det må vera tydinga "kjeftar" eller "skjenner". Denne tydinga står i nynorskordboka, saman med den andre tydinga " å skryta". I bokmålsordboka står berre den eine varianten, den om skryting. Korleis ordet har fått den ekstra tydinga på nynorsk veit eg ikkje, men det kan no tenkjast at Ivar Aasen har kome over ordet i si jakt på landsmålet, og antan misforstått eller fått feil tolking av dei han oppsøkte. Eller at ordet på den dialekta faktisk hadde fått den nærast motsette tydinga. Eg vel i alle fall å tyda det som kjefting i dette aktuelle diktet.

Kva plassen "Kyte" i Voss kommune er oppkalla etter veit eg ikkje, men det skulle vore interessant å vite kvifor denne staden har nettopp dette namnet.

Her er heile diktet i all sin prakt. Les det gjerne høgt, med patos. Så du kan få opplevinga av nynorskens svar på Moses, skridande ned frå fjellet sitt med ord som ikkje så lett går ut på dato.

Me skal koma, um inkje so braadt (1855)

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um inkje so braadt.

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kann undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er Hugnad aa sjaa.

Lat det ganga fram, lat det siga!
Berre eitt eg ynskjer og bed:
at me inkje so høgt maatte stiga,
at me gløyma vaar Fedra-Sed.

Lat oss inkje Forfederne gløyma,
under alt, som me venda og snu;
for dei gav oss ein Arv til aa gøyma,
han er større, en mange vil tru.

Lat det merkast i meir en i Ordi,
at me halda den Arven i Stand,
at naar Federne sjaa att paa Jordi,
dei kann kjenna sitt Folk og sitt Land.

Frå Ivar Aasen: Skrifter i samling. Trykt og utrykt.
Kristiania og Kjøbenhavn. Forlagt av Gyldendalske Boghandel, Nordisk forlag. 1911-12.
Elektronisk utgåve ved Det Norske Samlaget/Ivar Aasen-tunet 1997/2009.
kjelde : Aasentunet

mandag 24. oktober 2011

Fru Blom og andre idiom

I Noreg har vi tradisjon for å opptre i samsvar med ei usynleg lov som truleg krev at skal audmjuke og ikkje stikke oss fram. Aksel Sandemose kalte det Jantelova. Skryt nokon av maten vi har sett fram på bordet, er det god skikk og bruk å leggje vekt på at det var no ikkje så rare greiene. Iblant kan ein oppleve konsertarrangørar stå på scena etter ein konsert der dei "...berre vil overrekkje denne blomsterkvasten..." Eksempla er mange. Underdrivinga har god grobotn i norsk veremåte. Dei meir fornemme av oss slengjer kanskje ein liten "... fru Blom" som ei ekstra kokettering på slutten av setninga si. Kven var no eigentleg denne "fru Blom?" Dette spørsmålet førde meg til denne artige bloggen som er velskreven og interessant. Eg vel difor å dedikere dagens innlegg på min eigen blogg til Per-Erik Skramstad. Her finn du svaret på mange finurlege og interessante spørsmål. Eg har vald ut nokre av mine favorittar. Har du ei ledig kveldsstund kan eg tilrå eit lite dykk.

Å kokettere har forresten med hanar (Cocks) å gjere - å briske seg som ein hane. Så er det sagt.

Fru Blom er eit uttrykk som kjem frå Alex Brinchmanns lystspel «Karusell» (1940).

Og har du lurt på kva uttrykket I grevens tid stammar frå. Les og bli klok.

Er du musikkinteressert og oppteken av språket er kanskje Runkehorn av interesse?

I same snuen kan det kanskje vera på sin plass å slå fast kva eit idiom er? Eg kjem seinare med lekkjer til andre stadar om språk og uttrykk på nettet, idag var det Per-Erik Skramstad eg ville peike på.

fredag 21. oktober 2011

Å kovne

Å kovne er eit godt gammalt ord. Det betyr å kvelast, å ikkje få puste eller å ha store problemer med å puste. Nokre brukar det for kjensla av å ha så mykje klær på seg i høve temperaturen at ein føler ein ikkje får nok luft.

Ordet kjem av det gamle "kov" som betyr røyk, damp eller å vera tungpusta. Det fins både på nynorsk og på bokmål. Ordet snøkave (tett snøbyge) har ordet "kov" i seg.

Bruk : 1. "Det vart så varmt at eg mest ville kovna"

2. "Det var ein frisk Vindspust i den tunge kovne Luft for der stakkars Folk i den preste- og kongeridne Tid, at kunna eingong om Aaret liksom skaka af seg desse Ridarar." - Aasmund O. Vinje 1867 Om karneval

3. – Æ holdt på å kovne, sa Hushovd da han skulle beskrive de siste meterne av åpningsetappen på årets Tour de France. Uttrykket betyr det å gå helt tom, eller nærmest kveles av varme, men Hushovd bekreftet at besvime var veldig nært. - Tour de France 2011 Aftenposten

torsdag 20. oktober 2011

Gnav - bannlyst og elska

Kortspelet gnav vart funne opp i Italia seint på 1300-talet. Det var eit hasardspel der folk kunne spela med høge innsatsar. Etter at mange hadde spela seg frå gard og grunn byrja ein med dei første reguleringane og forboda. Så dei som trur at dagens restriktive politikk mot gambling er ei ny oppfinning, tek feil. Gnav var eit kortspel med 38 kort, sett saman av 19 par. Seinare vart det modernisert og består idag av 42 kort som er sett saman av 21 par.

Da spelet kom til Tyskland fekk det namnet "Vogelspiel" på grunn av biletet på det høgste paret "Gauken". Difor heiter spelet også "CuCu" i Italia. Kjært barn har mange namn, som ein seier. Ordet gnav skal visstnok stå for lyden (gnao = mjao) av dyret som var avbilda på det opprinneleg høgste kortparet : Katten. Til Noreg kom kortspelet med danske embedsmenn og det spreidde seg raskt. Den rett så pietistiske kongen Christian IV innførde forbod mot kortspel i Noreg, noko som førde til at spelet oppstod som brikkespel. Ja, den gong som no visste gamblarar korleis ein skulle omgå lover og reglar.

Dei 21 para med kort er (rekna nedanfrå og oppetter) : Narren, Ugla, Potta, 0, I, II, III, IIII, V, VI, VII,VIII, IX 9., X, XI, XII, Huset, Hesten, Katten, Dragonen og Gauken. Merk : I høvet romartal er IIII (4) ikkje korrekt skrive. Og IX 9. vart også skrive på denne litt rare måten. Det er truleg at kunnskapen om romartal ikkje lengre var på topp i det dansk-norske embedsverket. Nokre utgåver av spelet manglar kortet 0, medan andre har andre namn på biletkorta. Sjølv hugsar eg både dei stirande augene til ugla, gauken i tretoppen og den mystiske dragonen som reid avstad med sverdet heva. Eg hugsar ikkje heilt att reglane, men minnest vi spelte det litt som det kortspelet eg kjenner som "Svelt i hel" der ein spelte kort mot kort til ein ikkje hadde att fleire, og dermed hadde tapt. Vi spelte det helst ved juletider, og hadde ingen innsats som stod på spel så vidt eg hugsar. Det går enno fint an å få kjøpt Gnav i enkelte butikkar. Eg trur eg skal ha ein slik liggjande i huset ein stad. Men det er mange år sidan den var framme.

Gnav er også namnet på ein poltergeist i Harry Potter-bøkene samt første del av det danske ordet for gjerrig eller påhalden, gnaven. Kanskje fins det også andre utgåver av ordet.

onsdag 19. oktober 2011

Vegen for Agra

Historia om landbrukets heilage kuer med og utan palmehorn. Eller historia om melange.

"Odelsgutten K.K. Heje fra Flå i Hallingdal, startet i 1885 «A/S Agra Margarinfabrik» på Grünerløkka." (kjelde : wikipedia)

Men historia startar noko før, og handlar også denne gongen om franske soldatar, mat og økonomi. Napoleon III hadde lyst ut ein konkurranse der han ønska ei billeg erstatning for dyrt smør til franske soldatar. I 1869 tok den franske kjemikaren Hippolyte Mège-Mouriés ut patent på margarin laga på isolerte fettsyrer av oksetalg og skumma mjølk. Det blei lansert som eit billeg smør for arbeiderklassen og hæren. Populariteten til produktet tok likevel ikkje heilt av, truleg på grunn av rykter om at det var laga av døde dyr. Heje satsa soleis i ei trang nisje, med eit produkt som måtte forbetrast for å fenge dei store massane.

I 1919 kom Agra-fabrikken med nyvinninga dei kalla melange (= blanding, bygd på måten det vart produsert på [kjelde : melange.no]) og må seiast å ha vore ei stor forbetring av margarin. Smaken, og eigenskapane ved steiking og baking vart snart ein suksess. Bildet på margarinpakken var ei ku, kalla Agra-kua med to horn av palmetre. Denne logoen fall landbruksnæringa tungt for brystet, då dei ikkje ville ha det nye produktet assosiert med kyr eller mjølk. Med margarinloven i hand tvinga styremaktene Agra til å modifisere logoen, så det kunne godkjennast. Idag ser det mest ut som ein hjort. Men med to palmetre som horn har dei halde fast på. Trur du meg ikkje kan du kjøpe ein pakke Melange margarin, og studere pakken.

Agra er idag eit norsk merkevarebasert næringsmiddelkonsern med fabrikkar i Noreg, Sverige og Danmark. Konsernet omsette i 2005 for ca. 2 mrd. kroner. (kjelde : wikipedia)

- Som et apropos kan nevnes uttalelsen fra Roald Amundsen i 1925 at ”Melange blev anvendt paa hele den siste ferd, og den beste anbefaling jeg kan gi Deres produkt er, at samtlige medlemmer trodde de spiste meierismør”. (kjelde : melange.no)

Kuriost nok vart margarin eit nøkkelprodukt for å tette hol i skroget på MS Nordlys som låg brannskada i hamna i Ålesund september 2011. Utruleg, men visstnok sant. Har du prøvd å ta margarin ut av kjøleskapet og bruke det med ein gong veit du litt om kva som skjer mellom margarin og låge temperaturar. I det tilfellet kom margarinens spesielle eigenskapar til sin rett. Neste gong du skal ro fjorden etter pale eller makrell, kan du godt ha ein halvkilos Melange margarin liggjande på lur i tilfelle havari.

Ambar og tine

Ambar er eit vakkert ord. Både klangen i ordet, bokstavane som passar så fint etter kvarandre og assosiasjonane eg får når eg les det. Blant anna tenkjer eg på rav når eg les ambar. Og det engelske jentenamnet Amber. Tine har også positive vibrasjonar knytta til seg. Også det eit jentenamn, det er godt handverk og det er klangen av norsk kultur.

For å forstå handverket må ein tenkje på at ein frakta ofte flytande varer i ambaren. Mjølkeprodukt. Fløyte, mjølk, smør eller ost. Skyr (surmjølk) eller dravle. Det måtte vera tett. Derfor lagga ein ambaren. På same måten som med sildetønner sette ein stavar saman vertikalt. Og batt det saman med t.d. vidjeband. Desse stavane måtte vera nøyaktig laga, og vera ei aning bøygde, for at ambaren skulle få si runde form. Lokket måtte også vera tett slik at ein ikkje vart nøydd til å gråta over spilt mjølk. Dei som trur at slikt er lett kan jo prøve å laga ein sjølv.

Ordet ambar kjem kanskje frå gresk, utan at eg veit noko meir om nett det. Det kan og tenkjast at det har samanheng med det franske "chambre" som tyder rom eller kammer. Frå fransk har vi innført fleire ord og uttrykk, der det fonetiske er mykje godt halde og der skrivemåten er fornorska. Synonymet til ambar - tine - er eit slikt ord, som kjem frå det franske "cantine". Opprinneleg ei feltflaske til bruk for soldaten i krig. Seinare utvikla ordet seg til å stå for ei hestekjerre med påmontert feltkjøken. Til å halda liv i franske soldatar. Idag betyr kantine ein stad der arbeidarane ved ei bedrift kan ete maten sin, eller kjøpe mat - ofte subsidert av bedrifta. Men den vesle tina har overlevd i språket. Tina står so fast i språket at då Norske Meierier skulle samlast om eit nytt firmanavn, valde dei TINE.

mandag 17. oktober 2011

Frohatt

Det gamle ordet frohatt skildrar skummet som legg seg på toppen når ein tappar øl. Altså ein skumtopp på øl. Vi finn att "fro" i ord som "fråde" som ein helst ikkje skal ha rundt eller i munnen.

I eit folkeeventyr frå Sognefjorden finn ein den vanlegaste bruken av ordet : Da kjøkemesteren hørte det, gikk det et stort smil over det blanke ansiktet hans, som tydelig nok vidnet om hvor gjevt bryllupsølet hadde vært; - han nikket hullsalig og rakte Bård et mektig krus med frohatt på, friskt tappet av en "nysprettet hjemferdsdunk". Les meir

Ordet er også blitt nytta i overført tyding. "Men Lars Berskog glemte nok ikke forsmedelsen, for i 1671 gjengjeldte han overfallet grundig, med god hjelp av Torkjel Viulstad. Da Arne Landfall og Kjell Myre kom til åstedet, fant de datteren i benken og så at «blodet løp gjennom hennes kjever». Pål og kona lå i senga; Pål hadde hull i hodet, og kona var slått i hodet så «blodet med frohatt stod gjennom kledet». Men de kom seg, og Pål dreiv gården inntil Johan von Cappelen i 1689 utstedte skjøte til Påls sønn..." Frå Lier kommunes historie

Som ein kuriositet må ein ikkje forveksle det med det amerikanske ordet "frohat", som tyder "Hairstyle consisting of the trimming of ones (afro) into a structure resembling that of a hat usu. with a brim." frohat

Tyl

Ein tyl (Ei tyle) er eit nedsetjande ord ein brukar om eit menneske som gjer dumme ting. Det kan oppfattast ganske synonymt med "tosk" eller "tulling". Men ordet tull skal visstnok ikkje ha det same opphavet, å tulle betyr opprinnelig å spinne rundt og rundt. Ein tyl driv med tyleskap eller tylfakter.Opphavet til ordet tyl er usikkert.

Det er eit vestlandsord, eg har høyrt ordet bli brukt i Sogn og så langt sør som på Voss. Det kunne vore interessant å høyre om ordet blir brukt andre stader i landet.

Jens Brekke frå Vik i Sogn gjer kvart år ved juletider ut heftet "Illustrert tyleskap". Les meir om Jens Brekke herSå er du usikker på tydinga av ordet, går det an å sikre seg eit slikt. Elles er "Du, din tyl" eller "For ein tyl!" vanleg bruk av ordet.

søndag 16. oktober 2011

femte vegg

Femte vegg er eit uttrykk som viser til det femte laget med stokkar i ein gamal tømmervegg. Enten den femte stokken eller området under den femte stokken.

I retteleg gamle stover kunne stokkane vere tjukke, så eit godt stykke opp på veggen var det i alle fall. Takhøgda i gamle hus var også lågare enn standarden er idag. Utrykket er mest kjend i skjemtesongen "Truls med bogen" som skal vere rett så gamal. I den songen heiter det at Truls slengde kongen opp på femte vegg. Det høyrest i utgangspunktet ut som ein kortvaksen konge eller tjukke stokkelag.

Å Truls han tente i kongens gård
i femten vintrar, i femten vår'.
"Gi meg løn!" sa Truls med bogen.

"Nei, inga løn har no du fortent,
mi beste børse har du bortskjemt."
"Si du det!" sa Truls med bogen.

"Å alle mine hestar har du sprengt,
og stalldøra har du mot meg stengt!"
"Gi meg løn!" sa Truls med bogen.

Truls tok opp ein pengepung,
og dreiv til kongen midt i munn.
"Kyss den!" sa Truls med bogen.

Truls tok kongen i hår og skjegg,
og slengde han opp på femte vegg.
"Sit du der!" sa Truls med bogen.

"Å kjære min Truls, du spar mitt liv,
mitt halve rike skal eg deg gi."
"Kom med det!" sa Truls med bogen.

Det er folk som den dag i dag kan seie : "Då vart eg så sinna at eg kasta det i femte vegg." Altså for å få ut frustrasjon eller sinne. Vidare brukar ein å "skvette vatn på femte vegg" eller å "bære vatn til femte vegg". Som tyder å vaske opp til det femte stokkelaget på veggen.

I dei siste åra har ein meir metafysisk omgang med uttrykket vakse fram. Ein referer til taket i eit rom som den femte veggen, Ein skiljevegg kan bli kalla den femte veggen. Eller kunstnarar eller arkitektar kan kalle dekor eller måleri på ein vegg for den femte veggen.