søndag 30. oktober 2011

Å stiltre seg

Verbet å stiltre kjem opphavleg av å gå med stive bein, som når ein går på stylter. Spesielt lydlaust er det kanskje ikkje. I våre dagar har det fått tydinga å gå stille, sjølv om ordet er lite brukt.

Romjulsdrøm av Alf Prøysen er einaste staden eg veit om at "stiltre seg" fins i litteraturen. (...før dom fekk stiltre seg på tå i gangen...) Er det nokon som veit om ordet fins i andre bøker eller tekstar?

Å gå på tå, å smyge seg fram, å lista seg bortover, å lura seg innpå, å gå på gummisålar... Gode synonym - men det er rart at ein ikkje har eit enkelt verb på norsk for det å forflytta seg lydlaust. Merkeleg at ein må bruka omskrivingar eller omgrep. Stiltre er eit slikt enkelt verb, som burde vore meir brukt. Heime var stiltre eit vanleg ord då eg var liten. "Vi måtte stiltre oss, for dei vaksne skulle sove middag."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar