Alen

Gamle namn på lengdemål har vi mange av. Nokre er mest ikkje i bruk, medan andre lever eitslags "liv etter dauden" i ordtak og talemåtar.

Ei alen er nært knytta til lengda på underarmen. Hadde ein ikkje eit standarisert system, fekk ein bruke det ein hadde på seg og med seg. Tomme og fot er vel nærast sjølvforklarande, medan albogen eller lengda på underarmen altså er knytt opp mot lengdemålet "alen". I Store Norske Leksikon kan ein lese om ulike alen-lengder som har vore i bruk opp gjennom tidene :

"I Norge brukte man i middelalderen enten alen-stikke (ca. 55 cm) eller tommel-alen (18 tommer, ca. 47 cm). Fra 1541 ble sjællandsk alen (ca. 63 cm) påbudt som lengdeenhet ved handel og vandel i Danmark og Norge. Den ble i 1683 fastsatt som to rhinlandske fot (62,8 cm), og dermed fastlagt i forhold til en tysk lengdeenhet. Norsk alen, fastsatt ved lov av 1824, var delt i 2 fot à 12 tommer à 12 linjer – den var 62,75 cm. Ved innføring av meteren i 1875, ble metrisk alen satt lik 60 cm for bruk som vedmål.

I Bibelen brukes alen i Det gamle testamente om en babylonsk alen (ca. 50 cm), og i Det nye testamente om en latinsk alen (ca. 45 cm). Den britiske ell er 114 cm, mens den britiske cubit (lik 18 tommer) tilsvarer en gammel (latinsk) alen." Kjelde : snl.no

Så var det dette med å leve vidare i ordtak og talemåtar då... Frå tid til annan kan vi lese om at ein person har "lagt alen til sin vekst" når han eller ho har gjort eit lite sprang i utviklinga si. Det er såpass innarbeidd i språket at det er vel berre å godta det som god norsk. Men ordtaket i si opprinelege form er " Ingen kan leggje ei alen til si vekst." Som kan seiast å vere omtrent det motsette av dagens bruk.